Informasjon og råd

Bra å vite

Redusert veigrep

Mønsterdybden på dekkene er avgjørende for veigrepet på snø og is. Med lavt mønsterdybde vil dekkene ha begrenset evne til å håndtere glatte overflater, og du kan miste veigrepet lettere, noe som øker risikoen for skrens eller utforkjøring.

Lengre bremselengde

Slitte vinterdekk har en lengre bremselengde på snø og is. Dette kan føre til at du ikke klarer å stoppe i tide i en nødsituasjon, spesielt hvis føret er dårlig.

Økt risiko for vannplaning

Mønsterdybden på dekkene hjelper også med å spre bort vann og slaps fra veibanen. Med lav mønsterdybde øker risikoen for aquaplaning på våte veier, der dekkene mister kontakt med veibanen og du kan miste kontrollen over kjøretøyet.

Redusert stabilitet i svinger

Slitte dekk har mindre grep i svinger, spesielt på glatte veier. Dette kan føre til at bilen mister stabilitet og sklir ut av kontroll.

Økt risiko for ulykker

Generelt sett øker kjøring med dårlige dekk risikoen for ulykker. Du kan miste kontrollen over kjøretøyet i uventede situasjoner, og andre trafikanter kan også reagere uforutsigbart når de ser at du har problemer med veigrepet.

Mulig politireaksjon

I Norge er det krav til at vinterdekkene skal ha en minimumsmønsterdybde på 3 mm. Hvis du blir stoppet av politiet med dekk som har lavere mønsterdybde enn dette, kan du bli bøtelagt og i verste fall få kjøreforbud inntil du bytter til riktige dekk.

Høyere risiko for dekksprengning

Slitte dekksider er mer utsatt for skader og sprekker, noe som øker risikoen for dekksprengning under kjøring. Dette kan føre til plutselig tap av kontroll over kjøretøyet.

Økt slitasje på dekkene

Slitte dekksider kan føre til ujevn slitasje på dekkene, noe som kan redusere dekkets levetid og ytelse.

Å kjøre med ubalanserte hjul på vinterdekk i Norge kan føre til flere ugunstige konsekvenser: Vibrasjoner og komfort: Ubalanse i hjulene kan føre til merkbare vibrasjoner i rattet, setet eller hele kjøretøyet når du kjører. Dette kan redusere kjørekomforten og gjøre det mindre behagelig for deg og passasjerene dine å sitte i bilen.

Slitasje på dekk og hjuloppheng

Ubalanse kan føre til ujevn slitasje på dekkene, spesielt på visse områder av dekkoverflaten. Dette kan redusere dekkets levetid og kreve tidligere dekkbytte. I tillegg kan det påvirke hjulopphenget og andre deler av kjøretøyet, noe som kan føre til økte vedlikeholdskostnader.

Økt drivstofforbruk

Ubalanse i hjulene kan også påvirke kjøretøyets drivstoffeffektivitet. Bilens motor må jobbe hardere for å kompensere for ubalansen, noe som kan føre til økt drivstofforbruk og høyere drivstoffkostnader.

Styringsproblemer

Ubalanse i hjulene kan påvirke bilens håndtering og styring. Dette kan gjøre det vanskeligere å kontrollere kjøretøyet, spesielt i situasjoner hvor du må manøvrere raskt eller unngå hindringer.

Økt slitasje på bremser

Ubalanse i hjulene kan også påvirke bremseeffektiviteten. Dette kan føre til økt slitasje på bremsene og lengre bremselengde, noe som kan være farlig i nødsituasjoner.

Redusert grep

Etter hvert som dekk blir eldre, mister de gradvis sitt grep på veien. Dette kan føre til lengre bremselengder og dårligere håndtering, spesielt på vått eller glatt føre. Dette utsetter føreren for større risiko, spesielt i nødsituasjoner.

Dårligere stabilitet

Gamle dekk kan bli ujevne eller utvikle deformasjoner over tid. Dette kan føre til vibrasjoner og redusert stabilitet på veien, noe som kan påvirke kjørekomforten og sikkerheten.

Økt risiko for dekkproblemer

Eldre dekk er mer utsatt for skader som sprekker, bulker og punkteringer. Dette kan føre til kostbare reparasjoner eller i verste fall en plutselig dekksvikt.

Redusert drivstoffeffektivitet

Slitte dekk kan øke rullemotstanden noe som igjen fører til økt bensinforbruk og høyere drivstoffkostnader.

Redusert komfort

Eldre dekk kan gi en mindre behagelig kjøreopplevelse på grunn av dårligere dempingsegenskaper og vibrasjoner.

Redusert gjenkjøpsverdi

Hvis du planlegger å selge kjøretøyet i nær fremtid vil bruk av gamle dekk kunne påvirke kjøretøyets gjenkjøpsverdi negativt.