Guide til dekkslitasje: årsaker, mønstre og løsninger

Dekkslitasje er en gradvis forringelse av dekkets mønster som følge av bruk og ytre påvirkninger. Dette er helt naturlig, men må kontrolleres jevnlig for å sikre at dekkene fortsatt er trygge å kjøre med. Dekkslitasje kan blant annet svekke veigrepet, redusere kjøreegenskapene og øke bremselengden, noe som reduserer sikkerheten. Ujevn slitasje kan også føre til raskere utskifting av dekk og dermed høyere kostnader.

I denne guiden ser vi nærmere på vanlige årsaker til dekkslitasje, ulike slitasjemønstre, hvordan du kan sjekke om dekkene dine er slitt, og hvilke løsninger som finnes dersom de er det.

Vanlige årsaker til dekkslitasje

Det finnes mange mulige årsaker til dekkslitasje. La oss se nærmere på de vanligste:

• Feil lufttrykk: For lite luft i dekket kan føre til at dekket blir slitt på utsiden, mens for høyt lufttrykk gir slitasje midt på dekket.
• Feil hjulstilling: Feil hjulstilling kan føre til skjev slitasje. Derfor er det viktig å ha korrekt camber, toe og caster.
• Ubalanserte hjul: Ubalanserte hjul kan forårsake risting, vibrasjoner og det som kalles cupping-slitasje.
• Slitte eller defekte fjæringsdeler: Feil i bilens demping kan gi ujevn kontaktflate mellom dekk og vei, noe som kan føre til cupping-slitasje.
• Kjørestil: Aggressiv kjøring, hard bremsing og skarpe svinger overbelaster dekkene og øker slitasjen.
• Manglende dekkomlegging: Hvis du ikke roterer dekkene jevnlig mellom for- og bakaksel, kan det føre til ujevn slitasje.
• Overlast: Belastning utover anbefalt maksimal last gjør at dekkene slites raskere.

Slitasjemønstre og hva de betyr

De seks vanligste slitasjemønstrene er midtslitasje, ytterslitasje, cupping, feathering, diagonal slitasje og ensidig slitasje. Midtslitasje skyldes ofte for høyt lufttrykk i dekket, noe som fører til redusert kontaktflate med veien, slik at midten slites raskere enn resten av dekket. Ytterslitasje oppstår som regel ved for lavt lufttrykk, og gir økt belastning på dekkets utside, altså raskere dekkslitasje på ytterkanter.

Cupping er et ujevnt, bølget mønster som ofte skyldes problemer med fjæringen. Dette mønsteret fører ofte til vibrasjoner og støy. Feathering er et slitasjemønster med taggete kanter på mønsterblokkene, og oppstår som regel ved feil hjulstilling. Diagonal slitasje kan skyldes mekaniske feil eller ubalanserte dekk, mens ensidig slitasje skyldes feil hjulstilling som gjør at kun den ene siden av dekket slites.

Slik sjekker du om dekkene er slitt

Det første du bør gjøre, er å inspisere dekkene visuelt. Se på mønsterdybden og sjekk etter ujevn slitasje, sprekker, bulker og fremmedlegemer. Hvis du er usikker på mønsterdybden, kan du bruke et mønsterdybdemål. Sommerdekk må ha minst 1,6 mm mønsterdybde, mens vinterdekk må ha minst 3 mm. Dersom mønsterdybden er lavere enn dette, er det ikke trygt å kjøre på dekket, og det bør byttes så snart som mulig.

Mange dekk har også egne slitasjeindikatorer, som er forhøyninger i mønsterbunnen i hovedsporene. På sommerdekk er disse indikatorene plassert ved 1,6 mm, og på vinterdekk ved 3 mm. Når slitebanen er slitt ned til samme nivå som slitasjeindikatoren på dekket, bør det byttes. Selv om minimumskravene i Norge er 1,6 mm for sommerdekk og 3 mm for vinterdekk, anbefales det å bytte dekk ved minst 3 mm på sommerdekk og 4 mm på vinterdekk for økt sikkerhet.

Slik begrenser du dekkslitasje

Du kan heldigvis forebygge tidlig dekkslitasje ved å ta godt vare på dekkene dine. En av de viktigste tingene er å opprettholde riktig dekktrykk. Vi anbefaler at du sjekker lufttrykket minst én gang i måneden, og alltid før lengre turer. Bruk det trykket som står i bilens brukerhåndbok eller på dørkarmen. Du bør også rotere dekkene regelmessig, gjerne etter 8 000 til 10 000 kilometer, for å sikre jevn slitasje.

Det er også lurt å få kontrollert hjulstilling og balanse på dekkene jevnlig hos verksted for å unngå feilslitasje. Dette kan for eksempel gjøres i forbindelse med dekkomlegging ved sesongskifte.

Kjør rolig og jevnt, unngå harde svinger, kraftig bremsing og unødvendig akselerasjon. Hold deg innenfor bilens anbefalte maksimalvekt for å unngå overlast. Har du elbil, bør du være ekstra oppmerksom på dekkslitasje, siden regenerativ bremsing kan påvirke slitasjen. Til slutt bør du alltid bruke kvalitetsdekk som er tilpasset sesongen og kjøreforholdene.

Når bør du bytte slitte dekk?

Det finnes ingen spesifikke regler for dekkslitasje og når du bør bytte dekk. Minimumskrav til mønsterdybde er imidlertid lovpålagt i Norge: minst 1,6 mm for sommerdekk og 3 mm for vinterdekk. Vi anbefaler imidlertid at du bytter dekk når mønsterdybden når 3 mm for sommerdekk og 4 mm for vinterdekk, for økt sikkerhet. Dersom du oppdager sprekker, bulker eller andre deformasjoner på dekkene, bør de byttes tidligere. I tillegg bør du alltid bytte mellom sommer- og vinterdekk for å sikre at du kjører med riktige dekk til enhver tid.

Økt dekkslitasje på elbiler kan gjøre at du må bytte dekk både oftere og tidligere, så det er viktig å være bevisst på dette. Følg også dekkprodusentens anbefalinger, som ofte sier at dekk bør byttes etter 5–6 år. Hvis du ikke bytter slitte dekk i tide, risikerer du både bøter og økt fare for ulykker for deg selv og andre på veien.

Slik påvirker slitte dekk miljøet og sikkerhet

Slitte dekk kan få store sikkerhetsmessige konsekvenser for deg som sjåfør, passasjerene dine og andre på veien. De kan blant annet føre til dårligere veigrep, noe som øker risikoen for ulykker. I tillegg blir bremselengden lengre, spesielt på vått og glatt underlag, og risikoen for vannplaning øker.

Slitte dekk påvirker også miljøet negativt. De avgir mer dekkstøv og har kortere levetid, noe som fører til økt avfall og større ressursbruk ved produksjon av nye dekk. Det er imidlertid mulig å resirkulere gamle dekk, så husk å kvitte deg med dem på riktig måte. Jevnlig vedlikehold forlenger dekkenes levetid og reduserer avfallsmengden, samtidig som miljøvennlig kjøring og valg av riktige dekk kan bidra til å begrense dekkslitasjen.

Profesjonell kontroll og bytte av slitte dekk

Det er viktig å kontrollere dekkene dine hos en profesjonell aktør, for eksempel et verksted som Dekkproff. Profesjonelle har god kunnskap om dekk og tilgang på riktig måleutstyr for å vurdere om dekkene dine er trygge å kjøre med. I mange tilfeller kan de også oppdage slitasje og feil som lett blir oversett ved en visuell sjekk hjemme.

En profesjonell dekkkontroll inkluderer vanligvis sjekk av lufttrykk, mønsterdybde, hjulstilling, balansering og fjæringskomponenter. En slik kontroll bør gjennomføres minst én gang i året, gjerne i forbindelse med sesongskiftet mellom sommer- og vinterdekk, eller hvis du mistenker problemer med dekkene dine.

Dersom mekanikeren oppdager feil eller skader, kan de enten justere dekkene eller anbefale profesjonell omlegging av dekk. Hos Dekkproff koster dette vanligvis mellom 350 og 600 kroner. Noen av fordelene med profesjonell omlegging av dekk er trygg montering, korrekt moment på hjulboltene og økt sikkerhet på veien.